Ja, men da håper jeg dere har hatt gode samtaler i de her ut...
Grupperommene kan vi ikke kalle det.
Jeg tenkte jeg skulle fortsette nå med å si litt om verdplassering,
som er et annet område hvor det er forskjell mellom de nordiske språkene.
Og jeg kan også passe på å si her anholdet,
at det er noe som er litt mer i denne samtalen,
og at det kanskje blir mer og mer innflykt,
komplicert, de tingene jeg viser.
Men det får jeg bare bære over med meg,
at det er tungt på slutten.
Håpenligvis er det ikke for tungt.
Men i ledsettninger, altså bisatser på svensk,
så er det en skillnad mellom skandinavisk og øynordisk.
Så ved at...
Som hoveddel kommer verbet etter settningsadverb i skandinavisk,
men før settningsadverb i øynordisk.
Så vi sier på norsk,
jeg tror at Jon aldri har lest denne boka.
Ikke jeg tror at Jon har aldri lest denne boka.
Men det er det islandske motsatt.
Så man sier,
Jeheltet Jon hev aldrei lest sitt fesa bok.
Det skal ikke være to aldrei der.
Men altså, plasseringen av verbet er forr settningsadverb.
Og dette er et punkt hvor jeg hører mange utlendinger
har islandsk ordstilling når de snakker norsk og svenskt.
Så det er kanskje noe som er litt vanskelig å få på plass nå.
Færre øst kommer en mellomstilling, tillate begge deler.
Så veldig mange taler tilater både den islandske og den norske
eller skanaviske ordstillingen.
Men graven vi er litt dypere, så er bildet langt mer sammensatt
enn at det er denne enkle forskjellen.
Her baserer jeg meg litt på artiklen av Christine Benson,
som er publisert i dette Atlas tidskrifter vårt.
Fordi den islandske ordstillingen er mulig
etter utsangens predikat, assertive predicates,
i norsk og svenskt, men ikke i dansk.
Her ser vi et kart som viser distribusjonen for hvordan
denne settningen er bedømt. Han sa at han kunne ikke synge
denne sangen i Bryllupet. Det som er hvite markører her,
det er steder hvor informantene har bedømt den,
altså i snitt bedre enn fire på denne skalen fra 1 til 5.
Der det er svart, så er det dårligere enn to.
I Danmark er den lite godtatt, i Sverige og Norge
er den godtatt veldig mange steder.
Da det blir grått, så er det en sånn medium skål i snitt.
Hvis vi i tillegg topikaliserer objekten i denne settningen,
så får vi enda flere som godtaler den.
Han sa at denne sangen kunne han ikke synge i Bryllupet.
Det er selvsagt det eneste muligheten er at verbet står lenge fram.
Presenters
Zugänglich über
Offener Zugang
Dauer
00:38:38 Min
Aufnahmedatum
2021-05-20
Hochgeladen am
2021-09-16 12:36:05
Sprache
de-DE
Teil 2/2: Grammatisk variasjon i det nordiske språkområdet, Øystein A Vangsnes Professor nordisk språkvitskap Institutt for språk og kultur UiT Norges arktiske universitet Tromsø (Norge)
Del 2/2: Grammatisk variasjon i det nordiske språkområdet, Øystein A Vangsnes Professor nordisk språkvitskap Institutt for språk og kultur UiT Norges arktiske universitet Tromsø (Norge)
Vortragsreihe "Interskandinavische Studien: Språken i Norden och interskandinavisk språkförståelse. Språkgemenskap så in i Norden?"
Die Gastvorlesungen aus den skandinavischen Ländern finden mit freundlicher Unterstützung vom The Coordinating Committee for Nordic Studies Abroad/ Samarbetsnämnden för Nordenundervisning i utlandet (SNU) statt.