Sånn.

Da tenker jeg vi har det.

Ja, så jeg har da valgt å koncentrere meg om å snakke om grammatisk variasjon.

Og så har jeg valgt å ta litt av det.

Jeg har da valgt å koncentrere meg om å snakke om grammatisk variasjon i det nordiske språkumrådet.

Som er et tema jeg har jobbet ganske mye med særlig tidligere.

For tiden jobbet jeg med litt andre ting, først og fremst.

Men i en lang periode var det mitt forskningsfokus å studere grammatisk variasjon.

Jeg tenker jeg skulle starte med å si litt om meg selv.

Nå sa Karina allerede litt om mine forskningsinteresser og så videre.

Jeg skal få en veldig kort CV.

Som handler om at jeg har min doktorgrad fra universitetet i Bergen.

Jeg disputerte i 2000.

Da skrev jeg en avhandling om morfosyntaks i den nordiske nominalfrasen.

Men før den tid så har jeg lyst til å trekke frem at jeg hadde et studieopphold ved Helsingfors universitet.

Som hovedfagstudent, masterstudent.

Det var for å studere finsk.

Jeg skrev på finsk i min hovedoppgave.

Etter det hadde jeg også et studieopphold på Island.

Mens jeg var doktorat til Benyat hadde et forskningsopphold ved Lunds universitet.

Like før jeg disputerte hadde jeg et angasjement i Umeå.

Jeg føler at jeg har en bred nordisk bakgrunn.

Jeg har også vært en del på Færøyne.

Det nordiske språkene jeg har vært minst i er kanskje Danmark.

Men siden februar 2000 har jeg jobbet ved Tromsø, som siden har fått navnet UIT.

Norges arktiske universitet.

Nogle ganger pleier det å si Norges artigste universitet.

Men da må man kunne norsk og vite at artig betyr det samme på norsk som på svensk.

Så artig betyr jo da morsom.

Jeg har vært professor i nordisk språkvitskap siden 2014.

Jeg har også en biksning ved Høgskulen på Vestlandet.

Det har campus i Bergen, i Zongdal, på Stord og Førde, Heugesund.

Så jeg har en tilknyttning også dit.

Men i en periode fra jeg disputerte og fremover, så var mitt hodfokus på å studere grammatisk verasjon i Norden.

Jeg dro i gang et ganske omfattende felles nordisk samarbeidsprosjekt for å kartlegge og utforske grammatisk verasjon i Norden.

Den mest intense perioden var fra ca. 2005 til 2012.

Det har resultert i blant annet en infrastruktur for denne typen forskning som omfatter et nordisk dialektkorpus som alle kan bruke.

En syntaksdatabase som kan bruke til å finne ut hvor man sier bestemte ting.

Syntaktiske strukturer.

Vi har også etablert et tidskrift som vi har kalt for Nordic Atlas of Language Structures.

Det publiseres arbeid med et Atlas-fokus, altså et fokus på å beskrive geografisk distribusjon av bestemte linguistiske strukturer.

Jeg kommer i denne presentasjonen til å holde meg mye i data fra infrastrukturen og resultat fra forskningen som er knyttet til dette samarbeidet.

Jeg jobber også med andre ting. De siste ti årene har jeg jobbet en del med samiske språkforhold.

Det er særlig på utenom språkled foran, ikke språkstruktur, men andre ting rundt språket.

Det handler om språktolleranse, språkrevitalisering, språkpolitik.

Dere fikk jo delt et arbeid som jeg foreslår at dere kunne lese som riktig nok handler om norsk dialekter og dialektolleranse, men i den boka er det også noen tekster om samisk.

Dette er jo kommet som et resultat av at jeg bor der jeg bor, i Tromsø, hvor det har vært både konflikter og mye spennende som skjer rundt det samiske.

En viktig by i det samiske språkområdet.

Nå har vi til og med fått tre språklige skilt, med både norsk, samisk og kvenske.

Og så har jeg også i den samme perioden brukt mye energi på å utforske den norske språksituasjonen som en tospråksituasjon, altså situasjonen med de to norske skriftspråkene bok om den nynorske.